Burås var to plasser i Vestmarka, nord for Mikkelsbonn. Navnet kan stamme fra åsen i nærheten eller fra ordet bu-rås som kan bety krøttersti.
Øvre Burås
Øvre Burås lå rett øst for grensen mot Lier og er i dag (2020) en stor åpen gressvoll. Plassen ble sannsynligvis ryddet av finner på slutten av 1600-tallet, og var seter for Bjørum.
i 1776 var Burås oppført som husmannsplass under Bjørum
I 1865 ble det dyrket korn og poteter på ca. 10 dekar (mål) og ellers var det fórproduksjon. De hadde 2 hester, 2 kuer og 5 sauer.
Den siste husmannen flyttet fra stedet i 1904. Et hus fra plassen ble flyttet til Bærums Verk hvor det ble stallkarbolig.
Plassen ble også kalt "Baron-Burås" fordi baron Harald Wedel-Jarlsberg på Bærums Verk eide den i en periode. Navnet gjenspeilet også at Øvre Burås var en rik plass, mens Nedre Burås (se nedenfor) var en fattig plass, "Fattig-Burås".
Rester (grunnmurer) etter fire hus og en del rydningsrøyser er fortsatt synlig.
Skiløypa mellom Mikkelsbonn og Lindeberget (se nedenfor) går over Burås.
I den første tiden, da plassene ble ryddet, var ikke finnene i Bjørumskogen særlig velsett. Det var gjerne nedsettende navn på disse rydningsfolkene, som "rugbønder" eller "hakkebønder", "fantebønder" og "trollfolk". Se egen omtale.
Kjersti Burås var en "grepa kjerring" som bodde på Burås. Hun kunne trolle og hun hadde krefter som ingen mann kunne måle seg med. Det fortelles at en gang var hun på Bærums Verk og hentet en tønne rug som skal ha veid120 kg. Kornet tok hun på ryggen og gikk hjemover, om Vøyen, mens hun strikket på en strømpe!
Nedre Burås og Lindeberget
Nedre Burås, lå 200 meter vest for Øvre Burås, i Lier kommune.
Trolig var det opprinnelig én gård som ble delt og ble til Nedre Burås og Lindeberget. Dette var små plasser. I 1865 hadde de ikke mer enn 2 dekar (mål) åker hver, der de dyrket poteter og litt korn. Nedre Burås hadde to kuer, på Lindeberget hadde de tre.
Nedre Burås ble fraflyttet omkring år 1900.
Lindeberget ligger ca. 1 km nordvest for Burås og var tidligere en husmannsplass under Toverud i Lier. Tore Helgesen fra Krødsherad kom hit i 1870. Kona var fra Gampedalen i Sylling. De fikk ni barn i den vesle stua som lå der da. De lånte hest på Toverud og kjørte kornet de dyrket til mølla. Det fortelles at når melet skulle bæres opp igjen, tok Tore hundre kilo på ryggen og gikk uten hvil helt hjem. Marte nøyde seg med femti og måtte attpåtil ta seg en hvil.
Sønnen til Tore het Karl. Etter å ha vært sjåfør i hovedstaden noen år, kom han tilbake til Lindeberget. Da hadde han kjøpt plassen av Toverud. I helgene ble stua på Lindeberget fylt av turfolk som kjøpte forfriskninger av Karl.
Huset brant ned i 1941, men en innsamling ga bidrag til gjenoppbygging.
Lindeberget var serveringssted i mange år. Da gikk den sydgående hovedløypen fra Sollihøgda forbi her. Senere ble denne løypen lagt om, og går noen hundre meter øst for stedet.
Toverud overtok stedet i 1975.
Mer om husmannsvesenet: Se Husmannsvesenet
Mer om seterdrift: Se Setring
Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 1. Bærum Bibliotek
Øvre Burås, Nedre Burås og Lindeberget
